1. mai har vært en offentlig høytidsdag i mange år og den markeres over hele verden. Dette er en dag der vi belyser arbeiderbevegelsen sine fanesaker, hva som står på spill, hvilken betydning et felleskap har og hva en kan få til om en samler seg.

Arbeidernes internasjonale kampdag har fortsatt stor betydning der en kan vise til flere saker som er vunnet frem gjennom fagorganiserte, fagforeninger, forbund og politisk arbeid der en fremmer sine interesseområder. Kjernen til dette er som regel etablerte tariffavtaler der en forhandler både lokalt og sentralt, der staten også kan bidra som tredjepart i noen tilfeller.

Dette samspillet og vår modell gjør at store saker blir løst opp gjennom kollektive avtaler og lovverk vedtatt av stortinget. Eksempelvis ulike trygdeordninger, lovbestemt ferie/ feriepenger, arbeidsmiljøloven, avtalefestet pensjon (AFP), likestillingsspørsmål, lik lønn for likt arbeid og forhandlingsrett.

Det en kan merke seg er at disse ordningene må beskyttes og utvikles, ikke svekkes som noen prøver seg på. En samlet bevegelse må stadig verne om disse interessene som er blitt kjempet frem gjennom mange tiår med prioriteringer, forhandlinger og politiske kamper. 1. mai er dagen for slike påminnelser. Lovverket blir også ekstra belyst under stortingsvalg der partier blir utfordret. Dette er naturlig når en ser hvordan dette henger sammen med lovverket tilknyttet rettigheter, plikter, velferd og trygghet.

På lokalt nivå er det som regel lokale forhandlinger der tillitsvalgte er valgt av og blant de ansatte. Der en tar ulike hensyn til blant annet oppsigelser, permitteringer, ansettelser og lønn. Men mange må dessverre fortsatt «stå med lua i hånda» og må klare seg på egenhånd i slike spørsmål. Dette må vi fortsatt kjempe for der arbeidstakerne oppfordres til å fagorganisere seg med videre opprettelse av tariffavtaler og reelle forhandlinger. Det fins også i dag flere eksempler på arbeidsgivere som nekter folk dette. Men likevel ønsker jeg å berømme arbeidsgivere som ser fordelene med dette og ønsker avtaleverk og bedriftsdemokrati velkommen. Der ryddige og forutsigbare arbeidsforhold oppfattes som en «vinn - vinn» for alle parter.

La oss gjøre høytidsdagen til en festdag der vi også tenker på de som må arbeide på en slik dag for å holde velferdsstaten i gang innenfor ulike sektorer.

Avslutningsvis må det nitriste internasjonale bakteppet vi har i dag nevnes, der folk lever under umenneskelige forhold utløst av krigshandlinger og terror. Krigene fortsetter med ingen diplomatisk løsning i sikte og den internasjonale hjelpen/ solidariteten må vi aldri gi opp.

Dette er også en kampsak.

Ønsker alle en riktig god 1. mai.

Per Johnny Voldseth

AP medlem Rauma

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal